Den norske valgordningen

Når alle stemmer er avlagt og opptelt, skal det avgjøres hvilke personer som skal representere velgerne på Stortinget. Hvordan dette skjer, har endret seg i takt med utviklingen av demokratiet, og dagens ordning, som har vært gjeldende siden valget i 2005, har knapt fellestrekk med den ordningen eidsvollsmennene tenkte ut.

Den siste store reformen skjedde før stortingsvalget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført, men også etter det har valgordningen blitt flikket på flere ganger, og vi kan forvente at den også vil endres i framtiden. Valgordningen er i sin natur nokså matematisk, og nå til dags bærer endringsforslag ofte preg av å være nokså tekniske: Bør den første delingsfaktoren være 1 eller 1,4? Bør arealfaktoren fjernes? Bør sperregrensen være 3, 4 eller 5 prosent? Svarene på slike spørsmål har reell innvirkning på hvem som skal styre landet.

Siden valgordningen er såpass matematisk, er det sikkert mange som ikke er helt sikre på hvordan den egentlig fungerer, og hvilke virkninger eventuelle endringer av valgordningen har. Formålet med denne siden er å vise hvordan den norske valgordningen fungerer i dag, samt å vise hvordan valgresultatet ville ha vært dersom valgordningen hadde vært annerledes.

Eidsvoll riksraad 1814